Fotografen Fotografen

Afghanistan: krig, fjell og opium. Etter år med intens mediedekning er det fortsatt alt jeg har lært meg om landet. Pinlig, kanskje, både for meg og nyhetene. Fotografen er da heller ikke en bok som krever store kunnskaper om Afghanistan.

Turen går fra Peshawar i Pakistan over minebelagte fjell. Lefèvres oppgave er å knipse i vei og som den sanne fotograf han er gjør han det selv om føttene hovner og magen skriker. På de smale, bratte veiene de tilbakelegger møter de hele tiden karavaner i motsatt retning. Det er flyktninger eller militære, alle knipset med den snapshotkvaliteten som gjør at man får frysninger på ryggen..

Fotografiene spiller definitivt førstefiolin i denne boka. Alene ville tegningene blitt for ”plaine” og uengasjerende, men her gjør en ny tegning at man gleder seg til å se fotoet av situasjonen. Lefèvres historie er mesterlig gjenfortalt og tegnet av Emmanuel Gilbert.

Fotografen er i seg selv mer spennende enn klassiske spionromaner, her møter man folk man vet har funnets, i en krig og et land som fortsatt er der og med en hovedperson man hele tiden bekymrer seg for helsen til.

Lefèvre døde da også i år, av helseproblemer han hadde tatt med seg fra sine mange reiser. Denne boka er slik ikke bare en drivende engasjerende fortelling om en reise til helvete og paradis på samme tid, men også et verdig testamente over en fotograf som ikke bare hadde et gyllent talent, men også en aktiv samvittighet.

Erle Marie Sørheim

«Fotografen»
Lefèvre, Guibert og Lemercier

256 sider
Egmont Serieforlaget, 2007

Les utdrag fra Fotografen

Gå til siden for å stemme

 

Utdrag fra Fotografen

Fotografen © Dupuis, 2003, 2004 og 2006 ­ Guibert ­ Lefevre ­ Lemerc