Jeg drepte hitler

Jeg drepte Hitler er typisk Jasonsk i sin tilnærming til faktiske personer og hendelser. Som alltid underholdende, men også full av vemod og vare stemninger. Alt formidlet med dyrehodefigurer.

I universet som handlingen i Jeg drepte Hitler utspiller seg så er leiemordere dagligdagse, og tidsmaskiner eksisterer. Vår helt leiemorderen får i oppdrag å ta livet av Hitler av en konstruktør av en tidsmaskin, men som alltid i en god historie går ikke ting som forventet.

Jasons svarte humor har kanskje aldri vært svartere enn her. Spesielt i forkant av møtet med tidsmaskinkonstruktøren glitrer Jason med sine mange referanser og underdrivelser som i sin nøkternhet gjør settingen og leiemorderens virke om mulig enda mer absurd.

Mordforsøket på Hitler mislykkes, og det ender med at Hitler selv tar tidsmaskinen tilbake til framtida. Dermed starter jakten på både Hitler og ikke minst muligheten til å reise tilbake til framtida for leiemorderen, for det tar nemlig 50 år å lade opp tidsmaskina.

Seriens hovedtema er, som alltid hos Jason vil jeg hevde, kjærlighetens vesen. Hans skildringer av det hverdagslige i en ellers dramatisk ramme er uovertruffen.

Han har en nøkternhet og sublim fortellerteknikk som imponerer også denne gangen, og sluttscenen er både vakker, vemodig og tankevekkende.

Tor Arne Hegna

«Jeg drepte Hitler»
Jason
48 sider
Schibsted Forlagene, 2007

Les utdrag fra Jeg drepte Hitler

Gå til siden for å stemme

 

Utdrag fra Jeg drepte Hitler