Nebelgrad Blues 3Sigbjørn Lilleeng fortsetter å begeistre med siste nummer av sitt småbylivsepos.
I de to første heftene av serien «Nebelgrad Blues» møter vi Bernard, en ung mann i en liten by som ikke helt vet hva han vil.
Ting er fortsatt ved det samme. Dametrøbbel og de store spørsmål preger fortsatt hverdagen. Om ikke i enda større grad enn da vi forlot ham sist. De lokale rånerne tror fortsatt de er Guds gave til kvinnen. Johnny er kanskje/omtrent/liksom sammen med desperate Linda, og bandet Grim Obsessions får seg endelig et gig hvor intet mindre enn Idol-Anders (kremt) er trekkplasteret.
En sak er sikkert, her går ingenting på skinner for verken den ene eller den andre. Er det rart man blir frustrert ung mann spør nå jeg. Nebelgrad Blues har kanskje ikke den mest unike settingen, men der det skorter på originalitet viser Lilleeng både bøtter og spann av innlevelse og troverdighet. Ikke noe å skorte på det nei.
Positivt er det også at man får se litt mer av hva som driver karakterene, til og med rånerne får sin tid i sola her. Tegnestilen og fortellerteknikken vil jeg også trekke fram. Om det er noe jeg må sette fingeren på så er det ønsket om litt hurtigere fremdrift av plottet, men det er for småplukk å regne. Her er bare å la seg imponere og se frem til fireren.Andreas Wang
«Nebelgrad Blues 3»
Sigbjørn Lilleeng
52 sider
Jippi Forlag, 2007
Les utdrag fra Nebelgrad Blues 3
Gå til siden for å stemme